Smart og/eller klok?
Når vi ansetter ledere ønsker vi som oftest å danne oss et inntrykk av hvor smarte de er. Det er gode grunner for dette – da lederskap er sammensatt og gode kognitive evner (IQ) gir en trygghet for mestring.
Dette inntrykket danner vi oss bl.a. ved hjelp av en rekke metoder som, f.eks. vurdering av eksamensresultater, våkenhet i samtaler, vurdering av karriereutvikling og oppnådde resultater, evnetester og referanseinnhenting.
En totalvurdering av resultatene gir en indikasjon på evnenivået – og vi blir trygget på kandidatens forutsetning for krevende oppgaver.
Imidlertid er det mange smarte personer som ikke fungerer som ledere. Man oppdager at det ikke er nok å være smart – man må også være klok og ha kunnskap. Dette dreier seg om å kunne løse de faktiske oppgavene som venter, men like mye dreier det seg om å bygge beredskap for alle de utfordringer som man ikke kan forutse komme. Hvem visste for 6 måneder siden om hva dagens ledere står midt oppe i?
Definisjonen av kunnskap har endret seg opp gjennom historien. Vi lever i dag i Humanismens tidsalder og selv om det finnes forskjellige syn på kunnskap også innenfor Humanismen så er det nyttig å se på deres definisjonen av kunnskap som
Kunnskap = erfaring x følsomhet
Følsomhet forsterker altså den erfaringen vi gjør oss og øker kunnskapsnivået. En følsom (sensitiv) person kan som konsekvens bygge mer kunnskap (og øke beredskapen) enn en mindre følsom person gjør, selv om de har ganske lik erfaring. Ved både å være oppmerksom på (og tillate) at sanseinntrykk, emosjoner og tanker påvirker meg (opp til et visst nivå før det blir paralyserende) vil jeg forstå mer av det jeg opplever. Jeg vil reflektere over hva jeg kunne gjort annerledes, hvor (og hvorfor) vi lyktes og hvor vi feilet. Jeg vil kunne reflektere over om teamet var formålstjenlig sammensatt, om timingen var riktig og om kommunikasjonen underveis fungerte for hele teamet. Hvilken etikk ble praktisert – og hvordan påvirket denne resultatet?
Erfaring og følsomhet henger sammen i en evig sirkel. Jeg kan ikke erfare noe uten følsomhet og jeg kan ikke utvikle følsomhet uten erfaringer.
Ved dagens metode for lederutvelgelse vil mange sensitive ledere bli vurdert som mindre egnet for krevende oppgaver. Man foretrekker gjerne en rasjonell kandidat som er svært målstyrt mot utfordringene, men som ikke riktig tar inn over seg konsekvensene av sin stil, handlinger og kommunikasjon. På mange måter blir det litt som harens og skilpaddens kappløp mot mål, fordi refleksjon nødvendigvis tar oppmerksomhet og tid.
Hver situasjon krever sin type lederskap. Samtidig kan vi regne med at krav til følsomhet/sensitivitet må øke fremover for å kunne lede moderne mennesker som forlanger å bli sett, hørt og forstått. Dette blir fort krevende for den rasjonelle beslutningstaker med tendenser til tunnelsyn og lav sensitivitet.
Ledere i arbeidsmarkedet kan med fordel selv reflektere over dette tema. Kanskje har man flere ressurser å tilby enn det som er innlysende?
Til ettertanke; alle vet hvem som vant av haren og skillpadden.
